Lillebror Nikolai

En oktobernatt 2008 bestemte jeg meg for at tiden var inne for å snu opp ned på familien min. Slutt på soving hele natta, ny sjef i huset. Eller, jeg ble tilleggssjef. Men noe høyere makt enn storebror, i alle fall hvis jeg skreik høyt nok. Men han kan si ifra han også, så nå tror jeg makten i familien er delt ganske likt mellom oss to! Jeg var ikke så stor når jeg ble født jeg heller, 2620 gram og 46 cm lang.

Jeg er en travel liten kar. I skrivende stund er jeg nesten 8 mnd og har veldig lyst til å krype/åle meg framover. Det er like før jeg klarer det nå altså! Men jeg snur meg rundt, og gjør jeg det nok ganger kommer jeg meg ganske langt! Men det mest effektive er nok likevel å smile det fineste smilet jeg har og strekke meg etter mamma eller pappa. Da pleier dem å bære meg akkurat dit jeg vil :) Og når det ikke funker. Ja, da er det bare en ting å gjøre. HYYYLE! HØYT! For jeg kan det å, faktisk. Det å funker godt, altså.

Nylig har jeg virkelig fått opp øynene for dyrene våre. Pus er veldig morsom å se på. Deilig å ta i (les: rive i) pelsen. Det samme gjelder egentlig de andre dyrene. For ikke å snakke om kosebamsene mine :)